Hva er organisasjonskultur?

Organisasjonskultur eller bedriftskultur er noe som opptar mange ledere. I denne artikkelen gir jeg en kort og enkel forklaring på hva som legges i kulturbegrepet i organisasjonsteori.

Det finnes ingen entydig definisjon på kultur blant verken organisajonsteoretikere, sosiologer eller antropologer. Likevel er det mulig å finne noen elementer som det er bred enighet om for en del av organisasjonskulturbegrepet i alle fall.

Kaufmann og Kaufmann (2015, s. 367) viser til den norske organisasjonsforskeren Henning Bang sin definisjon av organisasjonskultur som ”de sett av felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene”. De grunnleggende elementene i denne definisjonen er ”verdier, normer og virkelighetsoppfatninger”. Disse viser til hva organisasjonsmedlemmene mener er viktig (verdier), hvilke atferdsmønstre som er akseptert (normer) og hvordan virkeligheten forstås (virkelighetsoppfatning). Definisjonen legger vekt på at disse elementene er ”felles” for organisasjonsmedlemmer. Det vil si at det handler om kollektive verdier, normer og virkelighetsoppfatninger hos grupper.

Definisjonen forklarer også at organisasjonskulturen utvikles gjennom samhandling mellom organisasjonsmedlemmene, og samhandling mellom organisasjonsmedlemmer og omgivelsene.

Busch, Vanebo og Dehlin (2010) viser i stedet til Edgar Schein sitt syn på organisasjonskultur som en funksjonell integrasjonsmekanisme i organisasjoner for å skape samhørighet og fellesskapsfølelse. Denne definisjon er mer instrumentell i sin karakter, da den foreslår et formål for organisasjonskulturen (”å skape samhørighet og felleskapsfølelse”). I Scheins definisjon skilles mellom tre nivåer:

  1. grunnleggende antakelser og felles virkelighetsoppfatning,
  2. verdier og normer og
  3. kulturuttrykk

(Busch, Vanebo&Dehlin, 2010, s. 217)

Det første nivået er ubevisst, det andre på et høyere bevissthetsnivå og det tredje er synlig gjennom atferdsuttrykk, verbale uttrykk, materielle uttrykk og strukturelle uttrykk.

Schein sin definisjon utvider Bang sin med det siste nivået (kulturuttrykk), men representerer ingen motsetning. I Scheins definisjon finner vi igjen verdier, normer og virkelighetsoppfatninger. Schein bruker opprinnelig begrepet «artefakter» i stedet for kulturuttrykk. Andre benytter begrepet «symboler», slik som jeg selv gjør i min bok for å illustrere de tre grunnleggende nivåene i kulturbegrepet (Villalobos Sanchez, 2016 s. 234):

Verdiene er et sentralt element i organisasjonskulturbegrepet, og danner grunnlag for normer. Busch, Vanebo og Dehlin (2010) skiller mellom ”uttrykte verdier og bruksverdier”, hvor de første er det organisasjonsmedlemmene sier er viktig, mens de siste representerer hva deres faktiske handlinger viser er viktig for dem. Normer er atferdsregler som skaper forventninger om hvordan organisasjonsmedlemmene skal oppføre seg i ulike situasjoner. Slik sett kan faktisk atferd kobles til normer, og disse til bruksverdier.

Bang (2013) grupperer de to første nivåene (verdier, normer og virkelighetsoppfatninger/grunnleggende antakelser) i det han kaller kulturinnhold. Det er disse tre elementene en kultur «består av».

Kulturuttrykk er i følge Busch, Vanebo og Dehlin (2010) en ”avspeiling av de to andre nivåene” (grunnleggende antakelser/felles virkelighetsoppfatninger og verdier/normer). Det vil si at grunnleggende antakelser, felles virkelighetsoppfatninger, verdier og normer kan bli oppfattet av andre personer gjennom sansene, som kulturuttrykk. Men de understreker at denne koblingen kan by på utfordringer i analysesammenheng. Et kulturuttrykk gir mange tolkningsmuligheter, og det er slik sett vanskelig å konstatere at kulturuttrykket faktisk gjenspeiler en underliggende verdi, norm, felles virkelighetsoppfatning eller grunnleggende antakelse.

I tillegg utvider Bang (2013) organisasjonskulturbegrepet med et element: kulturelle temaer. «Et kulturelt tema er en gruppering av bestemte verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som kommer til uttrykk i ulike handlinger, symboler og strukturer i organisasjonen…Når vi skal beskrive kulturen i en organisasjon, kan det være nyttig å strukturere beskrivelsen i form av et sett med kulturelle temaer. Disse temaene kan så illustreres med observasjoner av ulike kulturuttrykk og de normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som ligger til grunn for kulturuttrykkene».

REFERANSER:

  • Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (2015) Psykologi i organisasjon og ledelse, Fagbokforlaget.
  • Busch, T., Vanebo, J. O. & Dehlin, E. (2010) Organisasjon og organisering, Universitetsforlaget.
  • Villalobos Sanchez, Kioto (2016) Bedriftsledelse. Sandefjord, Læremiddelforlaget.
  • Bang, Henning (2013). Organisasjonskultur, en begrepsavklaring. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 4, side 326-336